En annerledes høstferie - Cambodia

Torsdag ettermiddag satte vi oss på flyet fra Singapore to Phnom Penh i Cambodia. Og jeg må innrømme jeg sliter med å forstå papirveldet for å reise mellom forskjellige land i år 2013. Det skal manuelt fylles ut papirer i øst og vest - i tillegg til at vi ordnet visum online. Well well - vi kom frem og fikk komme gjennom securityen :-) 

 Vi kom frem såpass sent at vi hadde ikke tid til så mye mer enn en liten rusletur langs elva. Allerede da så vi at de minste barna stort sett løp rundt halv eller hel-nakne. Resten av familiene stort sett i slitte og eller skitne klær.

Restauranten vi besøkte hadde dog både god mat og drikke....jordbær mojito!

 Taxi sjåføren som tok oss fra flyplassen og inn til byen, klarte jammen meg å overtale oss til å leie ham til hele neste dag. Dvs, en av hans biler. Han skulle kjøre oss til S21 prison og Killing field før han videre kunne ta oss til Siem Reap. Den turen hadde jeg tenkt å fly, men Frank fant plutselig ut at å kjøre var en kanongod ide...og siden han fikk ungene med på sitt lag, ble jeg nedstemt. Jaja, ikke den verste avstemmingen å tape!
Fredag morgen ble vi hentet på hotellet klokken 8. Første stopp var S21 prison.

Dette var på slutten av 60 tallet en høyskole - og plassen utfor her var trenings området. Treningsapparatene står der enda. Tidlig 70 tallet kom Pol Pot og hans Røde Khmer og tømte Phom Penh for innbyggere. Skolen ble omgjjort til fengsel for de utdannede og deres familie og bekjente. Gamle som unge, -begge kjønn. Fangene ble torturert her - hver dag - til de etter et par måmeder ble sendt til Killing Field - for å bli drept der.  I fengselet hang det fotografier av fangene som ble tatt da de kom til fengselet, og de siste bildene før de dro. Flere av dem døde som følge av tortur. Fælt Fælt Fælt.

 Dette er en av ene-cellene hvor de satt i isolat.

Da redningen kom i 1979, var det 7 overlevende i fengselet - noen av disse lever fortsatt. Vi møtte to av dem - Elin er her med en av dem. De overlevde fordi hæren trengte dem til å male eller reparere maskiner de trengte. 

Guiden som fulgte oss rundt var selv 12 år på denne tiden, og ble sendt ut på landet med sin familie. Hun måtte jobbe på markene med hard arbeid. Faren og broren ble hentet og drept. Hun og moren reiste tilbake til byen i 1980, og hun kunne fortelle om tunge og fattige år. 

Fengselet gjorde inntrykk - tenk - dette skjedde for ikke såååå lenge siden. 2 millioner ble drept her. 

Fra fengselet dro vi videre til The Killing field. Det er flere av disse i Cambodia, dette er bare ett av dem. Her kom det lastebiler med folk daglig,  - folk som ble drepte. Familier som ble drepte. Ja babyer. Babyene ble drept for hindre at det var noen igjen fra familiene som kunne senere hevne drapet på resten av familien.

Ved/på - dette treet ble babyene drept

Etter disse spesielle og grusomme attraksjonene satte vi oss i bilen og satte nesa mot Siem Reap. 

Lang tur, men ga oss ett aldri så lite innblkk i hvordan levestandarden er. Og ...igjen..helt utrolig. 

Disse husene dere ser på bildene nedfor - bor det hus i. Dammene/rismarkene - bader folk i - voksne og barn (og kuene og hundene og hønene)

'

Veiene var en historie for seg selv. Kjører en på høyre side? Eller venstre? I midten? Høyre veiskulder? Venstre veiskulder? Etter et par timer på veien fant vi vel ut at bilene kjørte der det passet dem og etter hvordan veien var. Her ser dere et forsøk på å fylle huller i veien.... og ja - det skulle nok vært noen flere bomstasjoner langs denne veien!!! Det er National Highway!!

solnedgang - vi nærmer oss Siem Reap

Alt i alt en fin tur - selv om jeg var litt skeptisk. Og ja...vel....Jone sov vel mesteparten av turen, hehe. 

 Lørdag var det duket for tur til Angkor Wat. Dagens transportmiddel : Tuk-Tuk.
Barn under 12 år går gratis inn, - og vet ikke hvor mange vakter vi måtte forklare det til at Elin var bare 9 år. De likte lite at vi ikke hadde pass med for å bevise det....

Elin poserer i tempelets midtpunkt -som er universets midtpunkt....

Etter et par timer i Angkor Wat, dro vi tilbake til hotellet for litt soling, bading og lunching. Og i solsengene ved siden av oss lå et par damer fra Norge. Nordmenn everywhere:-)

Et par timer igjen før templene stengte tok vi ny tempel tur - først til Ta Prohm - det tempelet som blr brukt i Tom Rider filmen med Lara Croft. Her vokste det trær i og rundt templene. Mye av konstruksjonen hade også falt sammen - og mange områder var stengt for vedlikehold. Ved dette tempelbesøket fikk vi også en skikkelig regnskyll. 

Tuk Tuken vår sto og ventet på oss ved utgangen, så han svippa oss videre til neste tempel - Bayon. Over 200 ansikter pryder de forskjellige veggene og tårnene i dette tempelet.

Enda et flott tempel - ingen tvil om det!

Dagen sluttet ikke med dette... tilbake på hotellet fikk vi vasket av oss vei og tempel støv før vi dro ut på byen. Hotellet hadde ordnet bestilling for oss å en av byens restauranter som også viste lokal dans. 

Vi har prøvd å se lokale danser i mange av de asiatiske landene - vi gir ikke opp....selv om vi må vel innrømme at.... tja...vi gikk før forestilllingen var over. Maten? Tja...noe godt fant Elin og jeg, - gutta litt mer kresne

Da tror jeg at jeg får si at Del 1 av denne feriebloggen avsluttes her - så får de som fortsatt gidder å lese følge med om nokre dagar