onsdag 16. oktober 2013

Cambodia del 2

Da var Phnom Penh unnagjort - det var en lettelse å se noe kjekt som Templene i  Siem Reap- en mye bedre opplevelse.
Siem Reap minnet litt om Thailand med masse boder og Night market i sentrum og langs veien. Det var dog ikke så mye å handle,  ikke på grunn av pris men vi hadde sett det før... her lurer jeg på om dette er ett tegn på at vi har reist mye.  Men det du ikke kan ta fra innbyggere her er smilet selv om de har lite og ser skitne og fæle ut så er det alltid ett smil.

Gro Irene hadde hørt om en flytende by litt utenfor her, så av gårde vi dro, Tuk Tuk ble rekvirert og så en halvtime senere var vi fremme med kaien ( litt oversvømt på vei ut :-) Navnet på Villagen var Kampong Phluk og ligger i Tonle Sap - største innsjø i Cambodia. Det var fasinerende å se hvordan folk bodde på innsjøen, her var det Skole, Politi, restauranter og butikker og hus som i en hvilken som helst by se bildene over.    Flotte opplevelse å se. 
i Tuk tuk på vei ut mot kaia - selv tuk-tuk sjåføren vår var litt skeptisk

Legg til bildetekst


Mangrove skog


skolen


båten som tok oss gjennom landsby og mangrove

vår sjåfør med "hjelper"

sykkelparkering :-)
 Ja det var jo mange restauranter her og med FCC i Phnom Penh friskt i minne, god bufehotellet. Dermed  gledet vi oss til å spise ute. Vi ankom sentrum å det begynte å regne slik det bare kan i Asia (det var såvidt jeg husker de eneste minuttene vi hadde regn ! men da gikk vi inn i en resturant som lå nærmest og midt i PUB Street, mange gjester og det så ut som de koste seg. Her prøver vi ! Jeg hadde lagt merke til at en halvliter øl kostet 0,5$ ca 3 kroner. Nice. Menyen ble studert og vi endte opp med følgende kjøttyper.  Krokodille, Struts, Kenguru, Okse, Bacon og reker. Med slik en goe miks kunne det ikke gå gale ! Feil det smakte ingen ting ble ikke grillet eller kokt på bordgrillen. Vi så oss rundt og folk storkoste seg så her var det nok våre ganer som ikke passet inn Klar 1 på terningen og ikke noe god opplevelse.


Hver kveld var Jone klar på at han ville ha fot massasje, det var ok da det kostet 5$ pr time. Dermed ble det litt av det hver kveld. (Ja høydepunktet var vel første kveld - hvor massasjedama hans var så betatt av ham at hun ville ha ham med ut på date:-))
Elin litt mer kjitlen  - hun får fjolla delux av fotmassasje


Avreise dagen bestemte vi oss for å tilbringe i solen ved bassenget, nydelig dag og fint vær. Vi introduserte kort spillet Spar Dam for ungene - og Jone er bitt.  


Så var det tid for hjemreise. Vår kjempekoselige ansatt på hotellet fikset bil til oss, og snart var vi fremme ved flyplassen. Frank kommenterte da vi ankom avgangshallen, at her var det jammen lite folk.  Og da vi kom inn i selve hallen, var det ikke særlig mere folk. Bort til check-in skranken, hvor det sto ein litt øvejidde mann...han lurte på hvor vi skulle? Til Siem Reap, svarer vi. Han peker på veggen – og lurer på om det er med dette flyet? (17:40). Nei svarer jeg, med 18:55, - "men vi kan godt flytte over til dette om du har plass", svarer jeg, "for vi har jo bare håndbagasje". «La meg se billettene» svarer mannen i skranken. Jeg blar så opp billettene, som jeg heldigvis hadde fått hjelp til å printe på hotellet. Ga til mannen, og la de andre billettene tilbake i veska «ikke denne, denne er jo fra PP til SR» sier Frank og mannen. 
Jeg ble litt forvirra...hæ? Åja, ga jeg feil..men...hm...dere fikk jo den neste jeg har som det står  CambodianAngkorAir på..hm... la meg se...hm...å hjelpedemeg...jeg har bestilt feil!!! 
Oi, hva kan vi gjøre? Kan du booke oss om? "No madam, you have to call your agent. You cannot buy here, but it is more expensive."
....Well, I shitt in that – "how much??" "Please wait madam - I need to call agent" … Javel, vente litt. Der kommer en agent slentrende ja. De chatter frem og tilbake på lokalt språk, og jo, gjentar – han kan ikke “veksle” den jeg har feilbestilt,men jeg kan kjøpe nye. Helt ok sier jeg – bare få oss på denne flighten. (for vi hadde fått vite at neste var full) Jeg ser på klokka – 10 min til flyet går! Han begynner å skrive kvittering. For hånd. En annen ber om å få passene for å sjekke oss inn. 
Vel, det går ikke i mitt tempo – men det er deres fly... Endelig ferdig. Jeg gir ham kortet. «No mam, no card, we only accept cash» Cash? Jeg går da ikke rundt med 500 dollar boller! Ok, igjen – gode råd dyre…har dere ATM? Kan du ta Singapore Dollar? Har dere vekslings kontor?? Nei...dette er liten flyplass – det er en ATM over i internasjonale avgangshall, han kan følge meg dit. 
Vi går – ja seriøst  - vi GÅR bort til internasjonale hallen . Jeg LITT stressa kan dere si... så  - ca halveis over, kommer jeg på – jeg har jo bare Citibank kortet på meg – og det kan jeg ikke ta ut på...prøver å ringe Frank – funker ikke. Vel, får prøve. Ankommer ATMen, - og ja, virker ikke. Passe svett nå ja. Ser på klokka. Flyet skal gå om få minutter. Mannen helt rolig. (? Han får en del beskjeder på walk-i-talken). Jeg tar bena fatt, gir ham beskjed at nå må vi få farten opp, for dette flyet skal jeg på. Jeg spurter – seriøst – spurter – til andre hallen. Ute blandt folk og biler og busser – og de innfødte og turister ser rart på hu der galna så komme fygane. Kommer frem, triver den andre lommeboka, fyker tilbake samme vei. Møter en forvirra hjelper på veien, som faktisk løper med meg tilbake. Får tatt ut penger, men – max beløper! Herremin, går det an. Vel vel, jeg ser på han – går dette fortsatt bra? Jada, det gjorde det sa han. 
To uttak, penger i boks. 
Nå begynner han også å løpe litt...kom igjen. ...møter Frank på veien som lurer på om jeg trenger hjelp. Hvor er ungene? Inn i hallen..hvor er ungene og bagasjen? De ansatte bare peker – gå den veien... inn i sikkerheteskontrollen står det tre flyplass ansatte sammen med ungene og tar bagasjen gjennom. Skal noen smulge noe  - så er dette stedet – alle stresset med å få oss gjennom, de rusha i vei.  Kvart på seks er vi ombord – dørene lukkes og flyet tar av med oss ombord!!!
Kanonkort flytur – fikk knapt pusten igjen før vi var fremme.
Flyplass hotellet vi hadde bestilt var max og taksi mannen som kjørte oss fra flyplassen til hotellet hentet oss morningen etter. Jone lurte veldig på om jeg har bestilt riktig denne gang? Vel, til mitt forsvar...det er første gang jeg har gjort denne brøleren! (Og når jeg først skulle gjøre det, så var det relativt billig...)
Har desverre ingen bilder fra denne seansen...eller – kanskje like greit??

Da var vi vel hjemme igjen - og alle var vi enige om at det var en flott tur. Fattig land - ingen tvil om det. Masse skitne, men glade folk. Kjempebrae hoteller (ja vi bodde jo på 3 forskjellige). Mat...vel, ikke sooo good. (bortsett fra på hotellene og FCC i Phom Penh)

Bare en aldri så liten historie fra igår; Ungene var på Track & Field trening rett ved botaniske hage, så jeg spurte om jeg kunne løpe i Botaniske hage mens de trente der. De var litt skeptiske til det, for Jone mener jeg roter meg nok bort. Neeeida sier jeg - jeg klarte det jo forrige uke! Så off jeg dro....løp rundt i hagen - veldig varmt, så var glad da jeg fant noen trapper som gikk mer inn i parken. Kult, trappetrening - i skygge!
JAffal....da jeg så det var på tide å løpe tilbake, så gjorde jeg det. Hm...eller..hvilken vei var det nå? Kjekt med skilter, men...løp jeg ikke i ring til de samme skiltene nå? Spurte om hjelp, - ble sendt i den retningen. Spurte noen andre om hjelp - ble sendt i en annen retning. Til slutt møtte jeg en lokal jogger som likegodt jogga meg frem:-) Puh...kom frem litt sen -men var ganske peste!!
Fikk samla unger og vannflasker og dro hjem til Franks hjemmelaga kjøttkaker!

Og da er det snart slutten på uka også. Frank drar til Manchester ikveld, så da er ungene og jeg alene hjemme en uke.

Puh...henger dere fortsatt med? :-) Skal love å ikke skrive så lange og sjeldne poster fremover. Kremt. Jaffal prøve. Om tre...eh..to uker, tar vi langhelg til Ho Chi Minh City i Vietnam.
Travelt...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar