Men altså (hm..dårlig norsk å begynne en setning med "men"...) for en ukes tid siden så vi et tv program om en Australiener som skulle til Korea for å lære skikkelig Tae-kwon-do, og i den forbindelse lærte han også om koreansk mat og hva som var viktig for muskler og styrke og kropp generelt. Levende blekksprut. Helt sant; vi så blekkspruten bevege seg av tallerknen flere ganger, og til slutt så vi at de klippet av den "bena" mens de enda sprellet, og de stoppet ikke å sprelle da de falt ned i tallerknen. Tv-"helten" måtte spise, og som han sa, det var en rar følelse å kjenne "bena" bevege seg i munnen, og at sugeproppene liksom festet seg i gane og tunge... Kan si det sånn at Pettersen familien satt i sofaen og skreik og holdt seg for øyne og holdt generelt sett på å kaste opp hele gjengen. Og ungene (spesielt en...) var sjeleglad for å ikke vokse opp med SLIK mat. Noe som igjen førte til at Frank og jeg fant ut at det nok var på tide å gå på en koreansk restaurant for å spise litt koreansk. Som ikke levde.
Så idag var dagen.
Jone mente det var hyggelig å ha kjent oss, og var egentlig forberedt på å dø.
Well well...bilder fra maten (alle de smårettene visste vi ikke om før de plutselig var der altså...)
 |
| min bulgogi |
Til Jone bestilte vi bare vanlige nudler. Vi spurte om det var noe annet oppi, og svaret var "bare litt grønnsaker" Og de ble vi jo enige om at vi kunne plukke ut.. Vel..det var mer enn grønnsaker oppi dette serru. Det var først masse grønt på toppen, tror Elin kalte det Nonel eller noe sånt, hun ville ha det (bombe...) Deretter..hm...hva er dette...åh...en søt liten blekksprut!! ...og...eh...østers? Tja, vi stoppet "utgravingen" der vi.
 |
| Jone "mat-arkeolog" |
 |
| eg vil smaga blekksprut |
 |
| men ok...hun klarte det ikke hun heller |
 |
| dog hun klarte masse av det andre vi fikk! |
Så bare et lite bilde til slutt, - vi var innom Ikea på vei hjem...og herlig med bil - sjekk taxi-køen, og det kom ikke mange taxier i minuttet nei. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar